Fra kyst til kyst i USA

USA del 1

Vi hadde tidenes ferie for noen år tilbake, i 2011, da vi bestemte oss for å bruke sommerferien på en roadtrip i USA. Rettere sagt fire uker fra kyst til kyst, fra Los Angeles til New York via sørstatene.

Avgjørelsen ble tatt ganske spontant i januar samme året, og flybillettene ble kjøpt der og da. Vi skjønte at den ferien ville koste litt, så det var bare å sette i gang sparing og gjøre det beste ut av det. Dette var en sånn tur som jeg hadde ønsket å gjennomføre en eller annen gang i livet, men aldri sett for meg at kunne bli noe av. Da var det greit å ha en samboer som responderte med: «La oss bare gjøre det. Kjøp billettene!»

Jeg kjøpte meg videokamera i forkant, slik at jeg kunne ta vare på minnene i en roadmovie. Jeg har hatt ganske mange timer med råmateriale på en ekstern harddisk siden, inntil jeg endelig fikk satt meg ned og klippet sammen en ferievideo tidligere i år. Man får liksom litt mer glede av en ordentlig film fremfor å klikke seg igjennom hundrevis av små filmklipp som ligger på en harddisk langt inni skapet.

Jeg hadde vel egentlig tenkt å lage en litt mer seervennlig roadmovie også, men det har drøyd en stund. Jeg la imidlertid ut bilder fra turen på Facebook underveis/like etterpå, så det er jo ikke som om jeg har holdt roadtrip’en hemmelig heller akkurat.

Bilder sier mer enn tusen ord, sies det, og det vil jeg tro videoer også gjør. Og det var den videoen da. Den har stått på to-do-lista i flere år, og det var en bragd å i det hele tatt lage den store utgaven av den (selv om det kun er et lite stykke av reisen som er dokumentert hittil). Nå i helga har jeg endelig greid å sette meg ned og lage en halvparten så kort video! Fortsatt ganske lang, men slik ble det nå engang.

Jaja, da var det redigering av del 2 som neste punkt, men jeg ville ikke holdt pusten. 🙂

Ut på tur

Ut på tur

Jeg har faktisk vært litt aktiv med blogging i det siste, men ikke på min egen blogg. Kom på at det sikkert ikke skader å linke til noen av disse innleggene her på bloggen. Jeg har vært ute og reist litt, og for én gangs skyld har jeg greid å skrive blogg om reisene, ikke bare tenkt tanken. Håper fortsatt jeg greier å skrive noen bedre-sent-enn-aldri-innlegg fra andre reiser også. En eller annen gang. 🙂

Her er i hvert fall noen innlegg fra bryllupsreisen i sommer. Den foregikk rundt omkring i Kina!

Reisen til Kina: Ikke så mye om Kina, men litt om å bli oppgradert til business class.

Xi’an: Om en skikkelig drøy gravplass og en bymur man kan tandemsykle på.

150712 Xian cover

Dujiangyan: Et lite sted utenfor Chengdu, hvor det er kjempepandaer. Som vi passet en hel dag.

150715 Chengdu banner

Yangshuo: Et lite sted utenfor Guilin. Vi dro for å se flott natur. Det gjorde alle andre også.

150718 naboby 1

Sanya: Luksus på øya Hainan i Sørkinahavet. Vi hadde stor kåk og eget basseng!

150721 Sanya cover

Wuzhen: Utenfor Hangzhou er det en liten kanalby med mye sjarm.

150726 Wuzhen cover

Shanghai: En fascinerende metropol med kule tårn.

150730 Shanghai cover

Beijing: Litt obligatorisk sightseeing, og en fantastisk utflukt på Den kinesiske mur.

1508 Beijing cover

Vi var ikke hjemme så lenge før vi dro på reise igjen. Denne gangen bare en liten helg i hjemlandet. En fjelltur med hest på Dovre, og en omvei hjem med bil via Trollstigen og Geiranger.

150815 Kvistli cover

Kanskje det blir noen flere innlegg etterhvert. Og kanskje på min egen blogg. 🙂

10 astronomiske fun facts

galakser

Denne våren har jeg tatt et enkeltemne i astronomi på universitetet, fordi det er gøy å lære noe nytt. Jeg vet ikke enda hvordan det gikk på eksamen, men jeg har i hvert fall lært masse. Jeg blir fysisk dårlig av eksamener, så det går noen år mellom hver eksamen jeg tar, siden jeg må rekke å glemme hvor ille det er. Vel, tilbake til temaet. Pensum var kun én bok («Astronomi – en kosmisk reise» av Øystein Elgarøy), men det holdt ikke å lese den kun én gang, så jeg hadde mer enn nok å bruke tiden min på. Jeg har ingen fysikkbakgrunn, bare naturfag fra videregående for omtrent 15 år siden. Det var derfor en litt bratt læringskurve til tider, selv om faget heldigvis ikke krevde at jeg skulle bruke formlene i praksis. Men hvorfor i alle dager ville jeg lære meg astronomi? Allerede i barndommen var jeg fascinert av universet og de store filosofiske spørsmålene om vår eksistens, men muligens i en litt forenklet form. For eksempel strakk mine astronomikunnskaper seg til å vite f.eks. hvor langt et Mars-døgn og et Mars-år er, navnene på stjernene i Karlsvognen, og at favorittplaneten var Neptun (fordi den hadde så fin farge). Nå i dag sitter jeg plutselig med mer astronomikunnskap enn jeg noensinne trodde jeg skulle inneha. I tillegg sitter jeg igjen med en enorm beundring for personene som har ledet oss dit vi er i dag, spesielt de som manglet resursene vi nå tar som en selvfølge. Og da begynner jeg å nærme meg det jeg vil med dette innlegget, nemlig dele morsomme/fascinerende/mystiske ting jeg har lest om de siste månedene!

Continue reading «10 astronomiske fun facts»

En helg i Lenas liv

Nå skal jeg skrive et enkelt og ordinært blogginnlegg, med lite fokus på formuleringer og liten nytteverdi. Jeg har nemlig lyst til å skrive, men føler ikke for å bruke all verdens hjernekapasitet i dag. Søndager = slappe av og ta livet med ro. Jeg tenkte jeg skulle forevige helgen i tekst og bilder. Den var akkurat passe innholdsrik, i mine øyne.

fredag

På fredag skulle Martin reise på hyttetur med venner, og jeg rakk akkurat hjem fra jobb og ta farvel. Han hadde laget middag til meg, som jeg kunne sette inn i ovnen når jeg ville. For en kjernekar! Da hadde jeg plutselig middag på fredag, ettermiddagsmat på lørdag og frokost på søndag. Fredagskvelden brukte jeg på å surfe på YouTube, drikke øl og synge (sistnevnte er veldig greit å gjøre når Martin er bortreist). Observerte en stor økning av sjiraffer som profilbilder på Facebook denne kvelden. Deltok ikke selv, men fikk med meg gåten og svaret. Jeg ville sannsynligvis svart «døren». Svaret var visst «øynene». Jeg tenkte inni meg at det hadde vært en fordel om gåten forutsatte at man sov i utgangspunktet, slik at man faktisk måtte våkne (så senere at det var noen varianter av gåten som også inkluderte dette). La meg etter klokken tre.

fantasy

Lørdag våknet jeg av alarm, slik jeg vanligvis gjør på lørdager for tiden. Jeg må nemlig rekke å fikse på laget mitt i Fantasy Premier League før ny spilluke. Alle på jobben har hvert sitt lag. Mitt heter Troenderbataljonen og har de lekreste draktene. Før den nye uken byttet jeg ut en forsvarsspiller. Velkommen til deg, Lovren! Det viste seg at han leverte. Det gjorde derimot Suárez også, til de grader, og han var ikke på mitt lag. Jeg rykket derfor ned fra andre til tredje plass blant kollegene mine. Det kan se ut som om jeg har skikkelig peiling på engelsk fotball her nå, men jeg må innrømme at jeg ikke husker sist jeg så en fotballkamp. Jeg er derimot ganske interessert i å vinne over kollegene mine i Fantasy Premier League, så det krever litt engasjement. Det viser seg nemlig at det forekommer flere skader blant fotballspillerne mine enn blant proffboksere (har ingen statistikk på dette, dessverre), så jeg må til stadighet bytte ut skrøpelige spillere.

vin

Gjorde meg deretter klar til å dra i bursdagsmiddag mens jeg fikk unna litt praktiske gjøremål i heimen. Hadde veldig god tid, men det hadde vaskemaskinen også, så da den var ferdig med jobben sin var jeg plutselig på overtid. Tok toget til Kolbotn og gikk opp en uendelig lang bakke, så da jeg var på toppen følte jeg at dusjen jeg hadde tatt tidligere ikke lenger var til noen nytte. Det var en god middag, fantastisk vertskap og hyggelige gjester (kjente ikke så mange av dem fra tidligere). Vi tok siste toget hjem til Oslo i samlet flokk, og ei av gjestene hadde en genial idé om at vi kunne ta en pils på Grønland, siden klokka skulle stilles en time tilbake og derfor fikk en bonustime vi ellers ikke ville hatt.

fest

Vi skulle egentlig til Pigalle, men der lå det noen vektere oppå en mann på fortauet, og et par andre som sto utenfor fortalte oss at de selv hadde blitt kastet ut fordi de hadde jakker på seg istedenfor å bruke garderoben. Vi valgte heller å gå på Olympen vegg i vegg. Der var det ganske avslappet stemning. Vi holdt oss faktisk til én øl, og da vi dro derfra kom plutselig 37-bussen og hjalp tre av oss hjem. Jeg er særdeles takknemlig for 37-bussen, som går døgnet rundt. På rusleturen hjem fra holdeplassen gikk jeg forbi en blokk hvor det helt opplagt var fest i en av leilighetene, med masse discolys. Jeg valgte å ikke legge meg da jeg kom hjem, inntil jeg fant ut at klokka på telefonen allerede hadde stilt seg selv og det derfor var mye senere enn jeg trodde. (Eller, det var jo egentlig ikke senere enn det det faktisk var i ny vintertid, men …)

I dag sto jeg opp ganske sent, selv til vintertid å være. Satt og så på mange Ylvis-klipp på YouTube. Har sett det meste av musikkvideoer tidligere (favorittene mine er vel «Jan Egeland» og «Stonehenge«), men nå så jeg på litt andre ting, blant annet «Swahiliwood«. Jeg tenkte å få unna noen praktiske gjøremål i dag, men har vært litt lat. Og så kom Martin hjem fra hyttetur! Det var veldig hyggelig. Slumret litt på sofaen. Nå er det sikkert lurt å legge seg snart (på ordentlig) for å starte ny uke uthvilt, selv om jeg er litt usikker på om klokka er halv tolv eller halv elleve. Jaja, fikk skrevet blogginnlegg i dag da, det er ikke verst bare det!

ylvis

Halloween – en uglesett festlighet

Jeg har de siste årene hørt og lest mye negativt angående halloween i Norge. Ufyselige unger som går på dørene og tigger. Kynisk pengemaskin adoptert fra USA. Usmakelig, importert tradisjon som traumatiserer den oppvoksende generasjonen. Moro for store og små, mener jeg.

«Den amerikanske feiringa av halloween stammer fra den katolske allehelgensdagen som igjen har trekk fra høstfester, blant annet den romerske festivalen for Pomona og sikkert andre. I protestantiske land sluttet allehelgensdag etter hvert å være helligdag (i Norge skjedde dette i 1770. I USA fikk feiringen sitt moderne uttrykk på slutten av 1800-tallet).

Den moderne feiringen av halloween varierer fra land til land, mellom ulike religiøse grupper og i forskjellige miljøer. Amerikanske barn markerer kvelden ved å kle seg ut og gå fra hus til hus og be om godteri. Dette heter «Trick or Treat» da man spør ved husene om man ønsker å gi godteri eller om barna skal utføre rampestreker. En variasjon av halloween er for eksempel Punkie Night, som feires den siste torsdagen i oktober i landsbyen Hinton St. George i provinsen Somerset i England.»

Kilde: Wikipedia

Halloween er altså ikke bare en kynisk, importert pengemaskin som traumatiserer bittesmå, godteriglade nordmenn.

Meg som svartengel på halloween i 1998.
Meg som svartengel på halloween i 1998.

Som liten elsket jeg spøkelseshistorier. Jeg slukte grøsserbøker og -filmer, og koste meg på hytteturer med skumle fortellinger og aktiviteter i mørket. Ingenting var som den uhyggelige stemningen hvor man bare ventet på å bli skremt – noen ganger med litt godvilje og livlig fantasi til hjelp. I de amerikanske grøsserbøkene jeg leste var ofte historiene lagt til halloween. Jeg syntes det virket som en utrolig spennende feiring og misunte amerikanske barn som kunne delta på dette. Jeg var nemlig litt glad i utkledningsfester også. Da jeg begynte på ungdomsskolen spurte jeg elevrådet om vi kunne arrangere en halloweenfest på skolen. Konseptet var helt fremmed, og entusiasmen var ikke helt tilstede. I 1998 bestemte jeg meg for å ha min egen feiring hjemme, med de nærmeste vennene mine. Gresskar og relaterte pyntegjenstander var fremdeles ikke å oppdrive her til lands, men med kostymer og skrekkfilmer kom vi langt på vei.

Halloween ble en tradisjon for oss de neste årene. Ett av årene ville vi prøve oss på Trick or Treat også. Ikke fordi det skortet på godteri, men fordi det ville være morsomt å vise seg litt frem. Det var delte meninger om hvorvidt det var en god idé eller ikke, tatt i betraktning at halloween fremdeles var ganske ukjent her til lands, men noen av oss tok i hvert fall turen ut i nabolaget. Vi møtte bare hyggelige mennesker som syntes det vi gjorde var morsomt, og mange var nysgjerrige på hva dette egentlig var for noe. Vi endte til slutt opp med mye frukt i kurven og hadde hatt det ganske gøy.

Litt etter litt ble halloween mer kjent her til lands. Butikkene begynte å selge pynt og det dukket opp reportasjer i media. Det ble arrangert halloweenfester på utesteder i Oslo, husker jeg. Jeg tror Trick or Treat ble vanlig ganske sent, først nå de siste årene. Jeg unner barna (og de lekne voksne) halloweenfeiringen i aller høyeste grad. Jeg har derimot ikke møtt på så mange barn ute på tokt, men håper de fleste er godt oppdratt, er høflige og takknemlige (noe jeg egentlig forventer en hvilken som helst dag i året). Kanskje med mor eller far innenfor trygg avstand. De få som har banket på døra mi har ikke helt «skjønt det», føler jeg. Et eksempel fra i fjor var da jeg nettopp hadde kommet inn døra hjemme etter jobb, og en gutt med maske ringte på:

«Kan jeg få godteri?»
«Beklager, jeg kom nettopp hjem og har ikke rukket innom butikken enda.»
«Har du penger, da?»
«Æh. Nei.» (Hadde jeg ikke blitt så forfjamset skulle jeg vært den kjipingen som fortalte ungen hvordan dette egentlig var ment å foregå.)

Hvis dette er representativt for norske barn på halloween, kan jeg på en måte forstå hvorfor noen er motstandere av opplegget, men jeg får meg ikke til å tro at dette var noe annet enn dårlig oppdragelse eller uvitenhet. Jeg tror at også dagens unger liker utkledning og skumle ting, slik som jeg og barna jeg vokste opp sammen med gjorde. Hvorfor skal vi som er voksne nå være så gretne eller overbeskyttende at vi vil ta fra barna muligheten til å boltre seg i alt dette?

Legg gjerne igjen en kommentar om det er noe du lurer på angående halloween, så skal jeg svare etter beste evne!

Verdens rikeste land

En helg samboeren min var bortreist satt jeg med en gjøremålsliste som føltes som et kjempestort ork å komme seg igjennom. Med en leilighet som så ut som et meteorkrater i tillegg til noen lystbetonte ting som stadig ble utsatt, visste jeg at det måtte handling til for å få føle litt trivsel. Jeg startet med å klage på Facebook.

Uff, så fælt jeg har det.
Uff, så fælt jeg har det.

Etter å ha diskutert litt med venner om å sende mat til de sultne barna i Afrika, men med skepsis til postgangen, la jeg akkurat den ideen litt på is.

Unngår copyright-problemer ved å illustrere selv via Draw Something.
Unngår copyright-problemer ved å illustrere selv via Draw Something.

Det jeg derimot fant ut kunne være motiverende og lystbetont var å bidra til «Hjelp oss å hjelpe«. Det er tross alt mennesker som ikke har det så greit her i et av verdens rikeste land, trist nok. «Hjelp oss å hjelpe» er en organisasjon som består av noen ildsjeler som bruker mye av sin tid på å organisere, reise rundt og samle inn nødvendige ting, og gi tingene videre til folk som trenger dem. Enkelttilfeller blir ofte delt på Facebook, og det er svært mange som ønsker å bidra med ting. Før jul fikk jeg vondt av en dame som ikke hadde råd til å kjøpe julegaver til barna sine, og ofret gladelig et Spaceworld-gavekort jeg uansett bare hadde liggende. Jeg har også sett innlegg om helgeforeldre som ikke har hatt råd til mat på bordet, og det var motivasjonen min denne dagen. Som så mange andre her i landet er jeg veldig glad i taco. For mange barn er vel tacomåltidet noe av det fineste man kan ha sammen med familien i helgene. Bare en antakelse fra min side, men jeg fant i hvert fall ut at jeg hadde lyst til å bidra med full tacomiddag gjennom «Hjelp oss å hjelpe», én middag per gjennomførte gjøremål på lista mi. Det ville føre til en dobbel motivasjon for å få gjort ting; glede noen som trenger det og økt trivsel i heimen for meg (og samboeren etter hvert). Da var det bare å sette igang!

Det kjedeligste først, selvsagt. Å skifte sengetøy er ikke noe moro, men føles veldig bra når man legger seg.

sengetøy

Sortere kjempetørre klær fra tørkestativene og putte dem på sine respektive plasser. Hadde satt på første klesvask, så her måtte det ryddes plass på snora!

fjerneklær

Å rydde og vaske kjøkkenet var helt nødvendig. Det er en grunn til at jeg ikke viser et før-bilde. I tillegg var det en forutsetning for å kunne gjennomføre et annet punkt på lista.

kjøkken

Et par klesvask senere var tørkestativene nok engang fylt. Av en eller annen grunn fikk jeg en rosa singlet og rosa laken etter vasken. Og jeg har ikke engang røde sokker!

hengeklær

Deretter den slitsomme handleturen og påfølgende middagslagingen. Taco selvsagt! Tok den helt ut og lagde alt fra bunnen. (Måtte ta en runde til med kjøkkenrydding etter dette.)

middag

Nå var leiligheten så å si strøken. Det gjensto tre ting, nemlig de lystbetonte tingene; spille gitar, skrive en novelle, og begynne redigering av roadmovien fra 2011. Dette var litt krevende ting, og det hadde jeg rett og slett ikke ork til etter å ha endevendt kåken hele dagen. Disse tre tingene har jeg enda ikke fått gjort, to-tre uker senere. En eller annen gang i fremtiden …

Det jeg allikevel med glede kan si er at fem personer/familier skal få tacomiddager! Så da gjenstår det bare at «Hjelp oss å hjelpe» finner noen mottakere som kunne tenke seg det. Jeg vil i samme slengen nevne at «Hjelp oss å hjelpe» gjerne tar imot Grasrotandelen din også. 🙂

Hvis du er som meg kan kanskje dette være en måte å motivere deg selv til å tømme gjøremålslista når den føles endeløs lang. Håper i hvert fall at jeg har inspirert noen. Jeg vet mange tar gjøremål på strak arm, men har du litt vondt i viljen slik som jeg har iblant, og liker å glede andre, så håper jeg dette tipset kan være til inspirasjon. Uansett hva slags type du er kan det jo hende du har noe å bidra med gjennom «Hjelp oss å hjelpe», om det så er noen pent brukte klær du ikke bruker lenger, til et måltid eller to. I mange tilfeller kan ildsjelene hente tingene i nærheten av der du er og gi dem videre. Følg dem på Facebook, så dukker det stadig vekk opp noen ønsker på vegne av dem som ikke er så resurssterke her i landet vårt.

2012

Image
Martin og jeg bygde snølykter på terrassen i romjula.

Som for ett år siden velger jeg også nå å skrive jule-/nyttårsbrev i bloggformat.

2012 var et like fint år som året før. Da det på våren begynte å bli litt varmere i lufta dro Martin og jeg til Istanbul noen dager for å få en liten forsmak på sommeren. Dette skrev jeg et eget blogginnlegg om. Et par uker senere dro vi til Moskva med noen venner, i forbindelse med et bryllup. Det var også en fin tur jeg ville skrive et blogginnlegg om, men jeg kom ikke så langt. Harddisken min ble ødelagt og masse bilder fra turen forsvant, så blogg og publisering av bilder ble satt på vent på ubestemt tid.

2012 var også året jeg ble eier av min første leilighet. Martin og jeg ble sittende og regne litt på bokostnader og fant ut at vi tapte bittert mye penger på å leie, så vi prøvde å finne ut hvordan vi skulle kunne skrape sammen nok egenkapital. Vi kom oss ikke opp til 15%, men med en medgjørlig bank fikk vi samlet nok penger til at de ville tilby oss et lån. Med tanken om å kanskje kjøpe leilighet i bakhodet, ble sommerferieplanene våre litt beskjedne (sammenlignet med året før i hvert fall). Etter noen dager i Søgne med venner, og noen dager i Namsos på besøk hos familie, dro vi en uke til Kefalonia. Dit ville Norwegian fly oss billig, og overnatting var ikke så fryktelig dyrt. Da fikk vi sola og varmen som uteble i Norge. Dermed ble det litt sommerfølelse på oss allikevel. Etter sommeren fikk vi lånetilbudet fra banken og vi kunne for alvor se på leiligheter. Vi falt etter hvert for en leilighet på Jordal, med stor terrasse høyt over bakkeplan, og kjempefin utsikt over Kampen Hageby. Leiligheten var 10 kvadratmeter mindre enn leiligheten vi leide, så vi måtte kvitte oss med litt ting. Planløsningen gjorde litt opp for tapet av kvadratmeterne. Så nå sitter vi i en leilighet som er bare vår (og banken sin), noe som føles veldig godt.

Høsten gikk med på flytting og utpakking. Det tok egentlig det meste av tid og krefter, men nå før jul følte vi oss ganske ferdige med det viktigste. Adventstiden gikk fort, så jeg sitter med to bokser pepperkakedeig jeg ikke har fått laget noe moro med (akkurat som i fjor). I romjulen kom det endelig litt snø her i byen, noe som ga oss mulighet til å utnytte terrassen vår før varmere tider. Martin og jeg hadde snølyktkonkurranse, og det var veldig koselig. Like før nyttår dro vi på hyttetur et par dager. Det var godt å komme seg litt vekk fra sivilisasjonen en bitteliten stund.

Det var året mitt oppsummert. Det blir noen nyttårsforsetter på meg nå, siden det var en del ting jeg ikke fikk gjort i 2012. Jeg må blant annet illustrere boka jeg skrev i 2011 så den kan bli helt ferdig. Jeg har også et inderlig ønske om at jeg har nok tid, lyst og overskudd på fritiden til å bli verdensmester i programmering. Jeg er egentlig fornøyd om jeg blir kretsmester også. Jeg håper også at 2013 blir året jeg får dratt til Kina og klappet pandaer, men jeg sier ikke nei takk til en ny roadtrip i USA heller. Jeg kan i det minste forsøke å klippe og redigere filmen fra roadtrip’en vi faktisk var på. 2013 blir nok ikke et år hvor jeg sitter og tvinner tomler og kjeder meg, gjetter jeg på.

Jeg ønsker dere alle en fortsatt fin romjul og et godt nytt år!